Unge vender FrP ryggen!

Ser at bare 13.5 prosent av de under 25 år stemmer FrP viser en ny måling i dag. Jeg tror det har flere årsaker men den viktigste er nok FrPs homofobi. Når felles ekteskapslov ble til var det et svært solid støtte for dette blandt de unge. Når Sylvi Listhaug langer ut mot homoparaden, Ulf-Erik Knudsen mot ekteskapslov og at lesbiske skal få barn og Carl I. Hagen mener det er samfunnsnedbrytende å få kunnskap om homofili i skolen så viser FrP at de er i utakt med dagens unge. Homokampen har betydd mye i f.eks USA og en så jo også hvordan FrP partier i Litauen og Polen har kjørt dette de siste årene. Jeg er glad for at unge velger å boikotte et homofobt parti som FrP. Ingen homofile, venner av homofile, familie med homofile etc. kan jo støtte opp om et parti med en så utdatert og full av fordommer.

Den andre er at FrP er mot å gjøre noe med klima. Dette synes unge flest er idioti. De er vokst opp med at en skal ta ansvar og gjøre noe med forbruket og irriterer seg over 50 åringer som tyter og syter over alt. Dessuten har dagens unge reist mye og sett hvordan livet er andre steder. De vet at vi har det bra her til lands.

En tredje grunn er nok at FrP nører opp under fremmedfrykt. Unge liker ikke dette siden de har venner i forskjellige farger og trosbakgrunn. De vet at deres kamerat eller venninne ikke er en terrorist eller en udetonert kriminell.

En fjerde grunn er nok at FrPs politikk hele tiden drives med mer til de rikeste. For mange unge er urettferdighet noe de reagerer klart imot. Når FrP vil gi til de rikeste og kutte på velferd som rammer de som har minst blir unge folk opprørte.

En femte grunn er nok at FrP syter og klager over media etc. hele tiden for at de "lyver" om programmet. Nå kan alle unge google og raskt finne ut at dette har faktisk FrP sagt, foreslått og/eller har i sitt program. De avslører at FrPere i debatt etter debatt urettmessig opptrer som offer og at de lyver om hva de har gjort eller foreslår. I et mediasamfunn som nå der unge er mer kunnskapsrike enn før og der en raskt finner informasjon går ikke den taktikken.

Alt i alt tror jeg unge i dag er mer for ulikhet, aksepterer mer mangfold er opptatt av jordkloden og felles ansvar, opptatt av urettferdighet og har mer kunnskap der de raskt finner ut fakta. Dette svekker FrP som parti.

Jeg er desto mer glad for at det store flertallet av unge går mot Ap. Grunnen til det er nok samme som sjette grunnen til at de er mot FrP, nemlig jobb. I en tid der en er ferdig å studere vil en ha fast jobb. FrP tilbyr usikkerhet, der Ap tilbyr mer vekst og arbeid. Det betyr en del å ha en inntekt etter endt utdanning, eller etter endt læringsplass.

Siv + Erna = ?

Leste med forundring utspillet fra Høyres ledelse i begynnelsen av juli måned. Noen avklaring en måned etterpå har ikke kommet. Det var et artig budskap de kom med, nemlig at både en stemme til Venstre og en stemme til FrP er en stemme til Ap og Jens Stoltenberg. Dette fordi Venstre har slått fast at FrP er for langt unna de til å ha et regjeringssamarbeid og at FrP har sagt at de denne gangen vil forlange og delta i en regjering de er grunnlag i stortinget for.

Men det jeg reagerer på er harselasen og arrogansen til Høyre. Høyre mener at FrP har ikke løftet en finger for å tilnærme seg andre partier på ikke-sosialistisk side. Så langer de ut mot Venstre for at de faktisk har fått med seg dette. Spørsmålet er: Er dette måten Høyre vil bygge bro mellom de andre partiene på? Og om ikke, når skal Høyre ta inn over seg at avstanden er for stor mellom for eksempel Venstre og FrP?

En kan ikke på den ene siden lange ut mot FrP for å drive useriøs populismepolitikk, overbud, ikke løfte en finger for å få til samarbeid og så i andre rekke kritisere Venstre for at de faktisk har lagt merke til dette. Hva mener Høyre? FrP har jo tydeligvis endret seg nok til at Høyre nå vil i regjering med dem. Var ikke mange år siden det å sitte i regjering med FrP var uaktuelt for Høyre. Hva har skjedd som har endret dette? Er det endringer FrP har gjort politisk, dvs. løftet flere fingre for å ha en ansvarlig politikk eller er det bare en ensidig endring fra Høyre sin side?

Er Høyre villig til å møte FrP på halvveien i politikken? Høyre snakker om FrP som om de var et lite parti over sperregrensen. Det virker utenkelig for Høyre at FrP skal få gjennomslag for sin politikk, dvs. der FrP skiller seg fra Høyre. Er det slik at Høyre nå har endret mening. Vil de møte FrP på halvveien i den økonomiske politikken, med økt pengebruk? Vil Høyre møte FrP i kulturpolitikken? Vil Høyre møte FrP i klimapolitikken? Vil Høyre møte FrP i utenrikspolitikken og da synet på bistand, FN, og i Midtøsten-konflikten? Eller er det slik at Høyres måte å løfte en finger på er å si uforpliktende at ja, vi vil ha en borgelig regjering, men uten å fortelle velgerne hvor Høyre kan gi og ta. Eller mener Høyre at dette er uvesentlig å si før et valg, og at partiene er så like at en ikke trenger å ta en ”rød-grønn” måte å gjøre det på, der Ap, SV og Sp i god tid før 2005 valget fortalte velgerne hva en kunne forvente i utenrikspolitikk og pengebruk.

Høyre ironiserer over at Siv og Lars krangler så busta fyker, noe Høyre ikke gjør. De mener forskjellene mellom partiene er svært små, om jeg forstår Høyre rett. Her har vel både tillitsvalgte og velgere til henholdsvis Venstre og FrP ikke forstått mye, forstår jeg. Om en er opptatt av velgernes dom må det jo bety at FrP i alle fall får statsministeren og det store flertallet av regjeringens medlemmer om en legger et tilsvarende valgresultat som 2005 valget til grunn. Høyre som ellers er for konkurranse mener derimot nå at en upopulær lillesøster, Erna Solberg, som ikke engang er ønsket som statsminister av Høyres egne velgere (som heller vil ha Foss), skal bli øverste sjef, selv om FrP blir klart største parti.

Dessuten snakker de om at Høyre må over en viss størrelse? Hvorfor det, er ikke flertall et flertall? Eller mener Høyre at også Venstre bør stille krav om 20 prosent for å komme i regjering?

Den eneste analysen velgerne kan slutte seg til, er at om det blir borgelig flertall blir det umulig å få til et styringsdyktig flertall og at FrP vil være det toneangivende parti. En vet også at kursen vil være svekkelse av velferd, svekkelse av rettighetene for arbeidstakere og mer i lomma på de rikeste. Det en ikke vet, men som en kan ane, er at Høyres iver etter å komme til makten vil bety at FrPs økonomiske og utenrikspolitiske linje i sterk grad vil bli førende for Norge. Dette vil velgere som er usikre på hva de bør stemme, og som står mellom Ap og Høyre legge merke til.

Er en bekymret for at FrPs ”hopp og sprett – tut og kjør” politikk skal bli gjennomført, er det nok mest trygt å stemme Arbeiderpartiet. For med en stemme til Høyre vet en ikke hva slags politikk en får og det er vel tross alt enda viktigere enn hva som blir sammensetningen av en regjering. Dessuten bør jo velgere som heller vil ha Jens og Ap enn en regjering der Jensen og FrP er toneangivende parti stemme Ap.