Leste med forundring utspillet fra Høyres ledelse i begynnelsen av juli måned. Noen avklaring en måned etterpå har ikke kommet. Det var et artig budskap de kom med, nemlig at både en stemme til Venstre og en stemme til FrP er en stemme til Ap og Jens Stoltenberg. Dette fordi Venstre har slått fast at FrP er for langt unna de til å ha et regjeringssamarbeid og at FrP har sagt at de denne gangen vil forlange og delta i en regjering de er grunnlag i stortinget for.
Men det jeg reagerer på er harselasen og arrogansen til Høyre. Høyre mener at FrP har ikke løftet en finger for å tilnærme seg andre partier på ikke-sosialistisk side. Så langer de ut mot Venstre for at de faktisk har fått med seg dette. Spørsmålet er: Er dette måten Høyre vil bygge bro mellom de andre partiene på? Og om ikke, når skal Høyre ta inn over seg at avstanden er for stor mellom for eksempel Venstre og FrP?
En kan ikke på den ene siden lange ut mot FrP for å drive useriøs populismepolitikk, overbud, ikke løfte en finger for å få til samarbeid og så i andre rekke kritisere Venstre for at de faktisk har lagt merke til dette. Hva mener Høyre? FrP har jo tydeligvis endret seg nok til at Høyre nå vil i regjering med dem. Var ikke mange år siden det å sitte i regjering med FrP var uaktuelt for Høyre. Hva har skjedd som har endret dette? Er det endringer FrP har gjort politisk, dvs. løftet flere fingre for å ha en ansvarlig politikk eller er det bare en ensidig endring fra Høyre sin side?
Er Høyre villig til å møte FrP på halvveien i politikken? Høyre snakker om FrP som om de var et lite parti over sperregrensen. Det virker utenkelig for Høyre at FrP skal få gjennomslag for sin politikk, dvs. der FrP skiller seg fra Høyre. Er det slik at Høyre nå har endret mening. Vil de møte FrP på halvveien i den økonomiske politikken, med økt pengebruk? Vil Høyre møte FrP i kulturpolitikken? Vil Høyre møte FrP i klimapolitikken? Vil Høyre møte FrP i utenrikspolitikken og da synet på bistand, FN, og i Midtøsten-konflikten? Eller er det slik at Høyres måte å løfte en finger på er å si uforpliktende at ja, vi vil ha en borgelig regjering, men uten å fortelle velgerne hvor Høyre kan gi og ta. Eller mener Høyre at dette er uvesentlig å si før et valg, og at partiene er så like at en ikke trenger å ta en ”rød-grønn” måte å gjøre det på, der Ap, SV og Sp i god tid før 2005 valget fortalte velgerne hva en kunne forvente i utenrikspolitikk og pengebruk.
Høyre ironiserer over at Siv og Lars krangler så busta fyker, noe Høyre ikke gjør. De mener forskjellene mellom partiene er svært små, om jeg forstår Høyre rett. Her har vel både tillitsvalgte og velgere til henholdsvis Venstre og FrP ikke forstått mye, forstår jeg. Om en er opptatt av velgernes dom må det jo bety at FrP i alle fall får statsministeren og det store flertallet av regjeringens medlemmer om en legger et tilsvarende valgresultat som 2005 valget til grunn. Høyre som ellers er for konkurranse mener derimot nå at en upopulær lillesøster, Erna Solberg, som ikke engang er ønsket som statsminister av Høyres egne velgere (som heller vil ha Foss), skal bli øverste sjef, selv om FrP blir klart største parti.
Dessuten snakker de om at Høyre må over en viss størrelse? Hvorfor det, er ikke flertall et flertall? Eller mener Høyre at også Venstre bør stille krav om 20 prosent for å komme i regjering?
Den eneste analysen velgerne kan slutte seg til, er at om det blir borgelig flertall blir det umulig å få til et styringsdyktig flertall og at FrP vil være det toneangivende parti. En vet også at kursen vil være svekkelse av velferd, svekkelse av rettighetene for arbeidstakere og mer i lomma på de rikeste. Det en ikke vet, men som en kan ane, er at Høyres iver etter å komme til makten vil bety at FrPs økonomiske og utenrikspolitiske linje i sterk grad vil bli førende for Norge. Dette vil velgere som er usikre på hva de bør stemme, og som står mellom Ap og Høyre legge merke til.
Er en bekymret for at FrPs ”hopp og sprett – tut og kjør” politikk skal bli gjennomført, er det nok mest trygt å stemme Arbeiderpartiet. For med en stemme til Høyre vet en ikke hva slags politikk en får og det er vel tross alt enda viktigere enn hva som blir sammensetningen av en regjering. Dessuten bør jo velgere som heller vil ha Jens og Ap enn en regjering der Jensen og FrP er toneangivende parti stemme Ap.
Men det jeg reagerer på er harselasen og arrogansen til Høyre. Høyre mener at FrP har ikke løftet en finger for å tilnærme seg andre partier på ikke-sosialistisk side. Så langer de ut mot Venstre for at de faktisk har fått med seg dette. Spørsmålet er: Er dette måten Høyre vil bygge bro mellom de andre partiene på? Og om ikke, når skal Høyre ta inn over seg at avstanden er for stor mellom for eksempel Venstre og FrP?
En kan ikke på den ene siden lange ut mot FrP for å drive useriøs populismepolitikk, overbud, ikke løfte en finger for å få til samarbeid og så i andre rekke kritisere Venstre for at de faktisk har lagt merke til dette. Hva mener Høyre? FrP har jo tydeligvis endret seg nok til at Høyre nå vil i regjering med dem. Var ikke mange år siden det å sitte i regjering med FrP var uaktuelt for Høyre. Hva har skjedd som har endret dette? Er det endringer FrP har gjort politisk, dvs. løftet flere fingre for å ha en ansvarlig politikk eller er det bare en ensidig endring fra Høyre sin side?
Er Høyre villig til å møte FrP på halvveien i politikken? Høyre snakker om FrP som om de var et lite parti over sperregrensen. Det virker utenkelig for Høyre at FrP skal få gjennomslag for sin politikk, dvs. der FrP skiller seg fra Høyre. Er det slik at Høyre nå har endret mening. Vil de møte FrP på halvveien i den økonomiske politikken, med økt pengebruk? Vil Høyre møte FrP i kulturpolitikken? Vil Høyre møte FrP i klimapolitikken? Vil Høyre møte FrP i utenrikspolitikken og da synet på bistand, FN, og i Midtøsten-konflikten? Eller er det slik at Høyres måte å løfte en finger på er å si uforpliktende at ja, vi vil ha en borgelig regjering, men uten å fortelle velgerne hvor Høyre kan gi og ta. Eller mener Høyre at dette er uvesentlig å si før et valg, og at partiene er så like at en ikke trenger å ta en ”rød-grønn” måte å gjøre det på, der Ap, SV og Sp i god tid før 2005 valget fortalte velgerne hva en kunne forvente i utenrikspolitikk og pengebruk.
Høyre ironiserer over at Siv og Lars krangler så busta fyker, noe Høyre ikke gjør. De mener forskjellene mellom partiene er svært små, om jeg forstår Høyre rett. Her har vel både tillitsvalgte og velgere til henholdsvis Venstre og FrP ikke forstått mye, forstår jeg. Om en er opptatt av velgernes dom må det jo bety at FrP i alle fall får statsministeren og det store flertallet av regjeringens medlemmer om en legger et tilsvarende valgresultat som 2005 valget til grunn. Høyre som ellers er for konkurranse mener derimot nå at en upopulær lillesøster, Erna Solberg, som ikke engang er ønsket som statsminister av Høyres egne velgere (som heller vil ha Foss), skal bli øverste sjef, selv om FrP blir klart største parti.
Dessuten snakker de om at Høyre må over en viss størrelse? Hvorfor det, er ikke flertall et flertall? Eller mener Høyre at også Venstre bør stille krav om 20 prosent for å komme i regjering?
Den eneste analysen velgerne kan slutte seg til, er at om det blir borgelig flertall blir det umulig å få til et styringsdyktig flertall og at FrP vil være det toneangivende parti. En vet også at kursen vil være svekkelse av velferd, svekkelse av rettighetene for arbeidstakere og mer i lomma på de rikeste. Det en ikke vet, men som en kan ane, er at Høyres iver etter å komme til makten vil bety at FrPs økonomiske og utenrikspolitiske linje i sterk grad vil bli førende for Norge. Dette vil velgere som er usikre på hva de bør stemme, og som står mellom Ap og Høyre legge merke til.
Er en bekymret for at FrPs ”hopp og sprett – tut og kjør” politikk skal bli gjennomført, er det nok mest trygt å stemme Arbeiderpartiet. For med en stemme til Høyre vet en ikke hva slags politikk en får og det er vel tross alt enda viktigere enn hva som blir sammensetningen av en regjering. Dessuten bør jo velgere som heller vil ha Jens og Ap enn en regjering der Jensen og FrP er toneangivende parti stemme Ap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar